Khar’Ka — Vaktaren av tusenåra

Khar’Ka bidro til å skape menneska for å vinne en krig og vart i millioner av år dens eneste vokter.

Når Spulves forlater Den blå verda, skal han bli på jorda, følge den nye artens utvikling og varsle sitt folk hvis menneska blir en trussel. Han har forbud mot å gripe inn, men allereie ved første oppvåkning ser han at noko er galt.

Montarions blod finst blant menneska. Khar’Ka finner umulige spor: symboler fra før skaperne deira, meldinger på språk som ennå ikkje er født og profetier som synes å kjenne framtida.

Gjennom tidsaldrene ser han sivilisasjonar reise seg og falle, stjernebesøkende opptre som guder og menneskelige imperier bli redskaper for utenomjordiske kriger. Han bryter Spulves-ordrene for å beskytte folk, men hvert inngrep gjer ham mer til en forræder i sitt eige folks øyne.

Hos mayaene finner han en stein eldre enn kjent tidsreise med navnet José Monteiro, skrevet lenge før Portugal eksisterte. Funnet starter en jakt gjennom kontinenter og årtusener. Nokre hemmelige samfunn vernar Montarion-profetien, andre forsøker å hindre Josés fødsel.

Når skaperne vender tilbake for å fullføre dommen, forstår Khar’Ka at Montarion ikkje berre er en blodslinje, men en syklus, og José hendelsen historia har forberedt seg på. Han må velje mellom sitt eige folk og arten han har voktet. Han vart etterlatt for å avgjøre når menneska skulle dø; skaperne forestilte seg aldri at han ville lære å tro på den.