Arkitektane bak æva

José Monteiro oppnådde det ingen Montarion hadde klart siden dei store syklusene byrja: Han forhandlet med selve universet.

Han avslo å bli keiser, hindret virkelighetene i å smelte sammen og ødela frøene til den kunstige intelligensen som skulle skape Arvingenes krig. For første gang var framtida ikkje skrevet, men fridomen hadde en pris.

Sønnene Gabriel og Daniel blir kalt til universets sentrum når dei fyller tjue. Dei får kunnskapen til rådets ni sivilisasjonar og slutter å eldes biologisk. Dei er ikkje udødelige; dei kan bli drept, og ingen ur-lov vil straffe arten som gjer det.

Oppgaven deira er å stabilisere alle universer uten å tvinge dem sammen. Utdannet av Sofia i Spulve-vitskap, historie, strategi, filosofi og kamp går brødrene inn i rådet som frie menn, men forbindelsene mellom virkelighetene held fram å dø.

I arkivene vender dei tilbake til en tanke fra barndommen: En portal flytter ikkje et menneske, men overbeviser universet om at personen allereie er på den andre siden. Kanskje millioner av universer kan lære å kjenne hverandre som deler av samme system.

For å bevise det må dei utfordre eksistensens lover. Tiden eldes ikkje i kroppene deira, men tar framleis dem dei elsker. Når brødrene forsvarer ulike vegar til frelse, kan den største faren ligge mellom dem.

José brøt profetien. Nå må sønnene bevise at en fremtid uten skjebne fortjener å overleve.