Evighetens arkitekter

José Monteiro oppnådde det ingen Montarion hadde klart siden de store syklusene begynte: Han forhandlet med selve universet.

Han avslo å bli keiser, hindret virkelighetene i å smelte sammen og ødela frøene til den kunstige intelligensen som skulle skape Arvingenes krig. For første gang var fremtiden ikke skrevet, men friheten hadde en pris.

Sønnene Gabriel og Daniel blir kalt til universets sentrum når de fyller tjue. De får kunnskapen til rådets ni sivilisasjoner og slutter å eldes biologisk. De er ikke udødelige; de kan bli drept, og ingen ur-lov vil straffe arten som gjør det.

Oppgaven deres er å stabilisere alle universer uten å tvinge dem sammen. Utdannet av Sofia i Spulve-vitenskap, historie, strategi, filosofi og kamp går brødrene inn i rådet som frie menn, men forbindelsene mellom virkelighetene fortsetter å dø.

I arkivene vender de tilbake til en tanke fra barndommen: En portal flytter ikke et menneske, men overbeviser universet om at personen allerede er på den andre siden. Kanskje millioner av universer kan lære å kjenne hverandre som deler av samme system.

For å bevise det må de utfordre eksistensens lover. Tiden eldes ikke i kroppene deres, men tar fortsatt dem de elsker. Når brødrene forsvarer ulike veier til frelse, kan den største faren ligge mellom dem.

José brøt profetien. Nå må sønnene bevise at en fremtid uten skjebne fortjener å overleve.