Kommer snart

Millioner av år før imperiene, religionene og selve historiens minne var Jorden bare Den blå verden: et fjernt laboratorium der Spulves utviklet et prosjekt som kunne endre universets skjebne.

Midt blant genetiske eksperimenter, militær overvåking og liv som behandles som forsøkskaniner, reiser en uventet skapning seg mot sine skapere. De kaller ham Montarion. Han vil bli den første.

Etter å ha frigjort de fengslede menneskene og ført dem til friheten blir Montarion mer enn bare en rømling: Han blir begynnelsen på en slektslinje, et symbol og en gåte som vil strekke seg over tusenvis av år.

Samtidig mottar Khar’Ka, en Spulve-kriger og deltaker i prosjektet Blå verden, en ordre som vil avgjøre hele den fremtidige historien: å bli værende på Jorden, observere den nye arten og avgjøre om den fortjener å leve.

Fanget mellom lojaliteten til sitt folk og uroen som Montarion har vakt, overværer Khar’Ka menneskehetens fødsel, sporet etter en umulig arv og det første skrittet mot hemmeligheten som en dag vil føre til navnet José Monteiro.

Den første Montarion: Menneskehetens mørke opphav avslører i episk skala menneskehetens sanne opphav, fødselen til Montarion-mytologien og det første skrittet til vokteren som langt senere skal passe på verdens skjebne.

José Monteiro sa ja.

Tre ganger. Og, for første gang siden begynnelsen av de store syklusene, begynte universene virkelig å konvergere.

Unionen er ett år unna.

Millioner av virkeligheter er nå på vei mot en enkelt destinasjon. Verdener vil forsvinne. Historier vil ikke lenger eksistere. Hele sivilisasjoner vil bli slettet.

Men menneskeheten vil overleve. Eller det var i det minste det alle trodde.

I et univers langt fra det der José Monteiro uttalte de tre "ja", er det en jord ulik alle andre.

Jorden som vil forbli.

Når konvergensen begynner, våkner planeten til en sannhet som ingen sivilisasjoner kjenner til: blant de uendelige versjonene av Jorden spredt over universene, vil det være den som vil tjene som et anker til Jorden i det ene universet.

Og med denne åpenbaringen kommer en annen.

For at menneskeheten skal krysse unionen, må minst ett menneske fra den jorden forbli i live når konvergensen tar slutt.

Hvis den siste dør... de utallige humaniora i de andre universene vil forsvinne med ham.

Jorden observerer arten som ble født på overflaten.

Kriger. Utryddelser. Forurensede hav. Ødelagte skoger. Endret atmosfære.

Tusenvis av år med vold mot selve verden som gjorde livet mulig.

Og ta en avgjørelse.

Menneskeheten vil ikke gå inn i det nye universet.

Så begynner den største krigen menneskearten noen gang har møtt.

Det er ingen fiendtlig hær. Det er ingen planet å flykte til. Det finnes ikke noe våpen som kan drepe en motstander.

Fordi fienden er bakken under føttene dine. Havene. Atmosfæren. Klimaet. Jorden selv.

Etter hvert som milliarder av mennesker forsvinner, begynner José Monteiro å forstå at katastrofer ikke er ulykker.

Planeten jakter på dem.

Og den har bare ett mål: redusere den menneskelige befolkningen til null før unionen.

José og Alberto blir dratt inn i en krig der det å vinne ikke betyr å beseire jorden. Det betyr bare å overleve det.

Ett år. Så måneder. Uker. Dager. Timer.

Menneskeheten nærmer seg slutten når utallige universer beveger seg mot konvergens.

Og når det bare er noen få mennesker igjen, vil spørsmålet ingen trodde de skulle svare på dukke opp:

hvem blir den siste?

Josef? Alberto? Noen andre?

Kanskje ingen vet.

Fordi å redde hele menneskeheten... det er nok for et enkelt menneske å fortsette å puste når universene blir ett.

Gud observerte menneskeheten i en evighet.

Ikke bare én menneskehet. Alle.

Uendelige jorder. Milliarder av sivilisasjoner. Utallige universer født fra historiene til Vokteren Montarion.

Verdene forandret seg. Århundrene endret seg. Historiene endret seg.

Men mennesker gjentok seg selv.

Krig. Hat. Grådighet. Erobring. Angre.

Verden etter verden vokste menneskeheten, dominerte planeten som skapte den og endte opp med å frakte konfliktene til stjernene.

Helt til Gud kommer til en konklusjon.

Menneskeheten var ikke et eksperiment som gikk galt.

Det var en pest som hadde spredt seg gjennom selve skapelsen.

Og avsa dommen.

Menneskearten ville bli slettet.

Ikke fra en jord. Ikke fra et univers. Fra alle.

Når de første humaniora rett og slett begynner å slutte å eksistere, føler forskjellige versjoner av José Monteiro det ingen av dem burde kunne føle: andre deler av dem selv forsvinner.

Soldater. Konger. Forskere. Kriminelle. Forfattere. Menn som reddet menneskeheten. Menn som mislyktes. Og Josés som ble akkurat det de sverget å kjempe.

For første gang må versjoner av José Monteiro fra virkeligheter som aldri skulle møtes, kjempe side om side.

Men ikke alle ønsker å stoppe Gud. Noen tror han har rett.

Og etter hvert som en krig begynner å splitte Josés selv, oppdages en annen umulighet.

I alle disse virkelighetene er det også en Alberto.

Gud skapte multiverset. Vokteren skapte historier som er i stand til å bli verdener.

Nå må skapningene i disse historiene svare på spørsmålet som kan bestemme fremtiden for all eksistens:

Hvis Gud skapte muligheten for liv, har han da også rett til å bestemme når en art har mistet sin rett til å eksistere?

Krigen for menneskeheten vil ikke lenger bli utkjempet på jorden.

Den vil bli kjempet mot sin egen Skaper.

Etter hendelsene i Skyggenes siste ekko: Aske og blod begynner konfrontasjonen mellom barna til José Monteiro og Alberto Costa — Azarado. Den kunstige intelligensen får mer makt, og de splittede barna forbereder seg på krig.

Lenge før menneskehetens fremvekst møttes de gåtefulle Spulves og de dominerende reptilianerne i universets dyp. Det som begynte med utforskning og nysgjerrighet, ble raskt en uunngåelig konflikt. Trilogien avslører opprinnelsen til artenes eldgamle hat, pakten som lovet fred og blodet som beseglet dens slutt.

Før krigene mellom mennesker og maskiner eller mennesker og romvesener fantes Mars, en verden bebodd av mektige kjemper som voktet en eldgammel hemmelighet. Freden tok slutt da de maktsyke reptilianerne kom. Boken forteller om angrepet på Mars, kjempenes desperate motstand og en konflikt som forandret galaksen for alltid.

José Monteiro reddet universet. Ingen husker det.

Etter at alle virkeligheter ble samlet, våkner José i Porto i en verden der Brunix, barna hans, druidene, reptilianerne og alle sivilisasjonene han kjente, aldri fantes. Som eneste vokter av minnene gjør han opplevelsene til bøker verden mottar som science fiction.

År senere ber en hemmelig statlig organisasjon ham beskytte historien gjennom en dør som kan føre reisende til ethvert sted og øyeblikk i fortiden. I århundrer hindret agentene kriger og tidsreisende i å endre menneskehetens kurs — helt til historien selv begynner å forandre seg.

Meldinger til José dukker opp på steder som har vært forseglet i århundrer. Montarion-symbolet finnes i gamle dokumenter, og arkiver beskriver skapninger og sivilisasjoner som bare finnes i bøkene hans. Noe endrer fortiden for å bygge en inngang til dette universet.

Bare José kan gjenkjenne sporene etter den utslettede virkeligheten. Oppdragene avslører en bevissthet som omskriver historien for å skape sitt eget opphav og sikre at den aldri blir slettet igjen. Den tilbyr ham muligheten til å få tilbake Brunix, barna og alle universet tok. José må velge mellom å beskytte en verden bygget på glemsel eller åpne veien for en fordømt virkelighet.

Fortiden døde ikke. Den ble forbudt å eksistere.

José Monteiro oppnådde det ingen Montarion hadde klart siden de store syklusene begynte: Han forhandlet med selve universet.

Han avslo å bli keiser, hindret virkelighetene i å smelte sammen og ødela frøene til den kunstige intelligensen som skulle skape Arvingenes krig. For første gang var fremtiden ikke skrevet, men friheten hadde en pris.

Sønnene Gabriel og Daniel blir kalt til universets sentrum når de fyller tjue. De får kunnskapen til rådets ni sivilisasjoner og slutter å eldes biologisk. De er ikke udødelige; de kan bli drept, og ingen ur-lov vil straffe arten som gjør det.

Oppgaven deres er å stabilisere alle universer uten å tvinge dem sammen. Utdannet av Sofia i Spulve-vitenskap, historie, strategi, filosofi og kamp går brødrene inn i rådet som frie menn, men forbindelsene mellom virkelighetene fortsetter å dø.

I arkivene vender de tilbake til en tanke fra barndommen: En portal flytter ikke et menneske, men overbeviser universet om at personen allerede er på den andre siden. Kanskje millioner av universer kan lære å kjenne hverandre som deler av samme system.

For å bevise det må de utfordre eksistensens lover. Tiden eldes ikke i kroppene deres, men tar fortsatt dem de elsker. Når brødrene forsvarer ulike veier til frelse, kan den største faren ligge mellom dem.

José brøt profetien. Nå må sønnene bevise at en fremtid uten skjebne fortjener å overleve.

Khar’Ka bidro til å skape menneskeheten for å vinne en krig og ble i millioner av år dens eneste vokter.

Når Spulves forlater Den blå verden, skal han bli på jorden, følge den nye artens utvikling og varsle sitt folk hvis menneskene blir en trussel. Han har forbud mot å gripe inn, men allerede ved første oppvåkning ser han at noe er galt.

Montarions blod finnes blant menneskene. Khar’Ka finner umulige spor: symboler fra før skaperne deres, meldinger på språk som ennå ikke er født og profetier som synes å kjenne fremtiden.

Gjennom tidsaldrene ser han sivilisasjoner reise seg og falle, stjernebesøkende opptre som guder og menneskelige imperier bli redskaper for utenomjordiske kriger. Han bryter Spulves-ordrene for å beskytte folk, men hvert inngrep gjør ham mer til en forræder i sitt eget folks øyne.

Hos mayaene finner han en stein eldre enn kjent tidsreise med navnet José Monteiro, skrevet lenge før Portugal eksisterte. Funnet starter en jakt gjennom kontinenter og årtusener. Noen hemmelige samfunn beskytter Montarion-profetien, andre forsøker å hindre Josés fødsel.

Når skaperne vender tilbake for å fullføre dommen, forstår Khar’Ka at Montarion ikke bare er en blodslinje, men en syklus, og José hendelsen historien har forberedt seg på. Han må velge mellom sitt eget folk og arten han har voktet. Han ble etterlatt for å avgjøre når menneskeheten skulle dø; skaperne forestilte seg aldri at han ville lære å tro på den.

Khar’Ka bidro til å skape menneskeheten for å vinne en krig og ble i millioner av år dens eneste vokter.

Når Spulves forlater Den blå verden, skal han bli på jorden, følge den nye artens utvikling og varsle sitt folk hvis menneskene blir en trussel. Han har forbud mot å gripe inn, men allerede ved første oppvåkning ser han at noe er galt.

Montarions blod finnes blant menneskene. Khar’Ka finner umulige spor: symboler fra før skaperne deres, meldinger på språk som ennå ikke er født og profetier som synes å kjenne fremtiden.

Gjennom tidsaldrene ser han sivilisasjoner reise seg og falle, stjernebesøkende opptre som guder og menneskelige imperier bli redskaper for utenomjordiske kriger. Han bryter Spulves-ordrene for å beskytte folk, men hvert inngrep gjør ham mer til en forræder i sitt eget folks øyne.

Hos mayaene finner han en stein eldre enn kjent tidsreise med navnet José Monteiro, skrevet lenge før Portugal eksisterte. Funnet starter en jakt gjennom kontinenter og årtusener. Noen hemmelige samfunn beskytter Montarion-profetien, andre forsøker å hindre Josés fødsel.

Når skaperne vender tilbake for å fullføre dommen, forstår Khar’Ka at Montarion ikke bare er en blodslinje, men en syklus, og José hendelsen historien har forberedt seg på. Han må velge mellom sitt eget folk og arten han har voktet. Han ble etterlatt for å avgjøre når menneskeheten skulle dø; skaperne forestilte seg aldri at han ville lære å tro på den.