Kvinnen universet utslettet

Etter å ha møtt kriger, imperier, profetier og krefter som kan avgjøre hele sivilisasjoners skjebne, oppdager José Monteiro noe selv all makten i universet ikke kan redde: tiden. Kvinnen universet utslettet er en diktsamling lagt til tiden etter Slutt A i Begynnelsen på slutten: Menneskehetens siste åndedrag — Gudenes dom. Den følger forholdet mellom José og Brunix gjennom kjærlighet, familie, en virkelighets siste timer og minnet som består når alt annet forsvinner. I 365 dager forsøker José å gjøre det han glemte store deler av livet: å leve. Ikke som Montarion, ikke som frelser, men som José ved siden av kvinnen han elsker og barna de bygde et umulig liv med. Når universet forandres, forsvinner Brunix fra historien. Steder, byer og stjerner består, men ingen husker henne unntatt José. Gjennom dikt om to verdener som lærte å berøre hverandre, deres siste år, en families fødsel, noen timer med evighet og ensomheten ved å være den eneste som husker et liv universet utslettet, blir Slutt A en intim reise gjennom kjærlighet, tap, minne og eksistens. Å glemme kan være en måte å overleve på. José fikk ikke det privilegiet. Universet glemte Brunix. Det gjorde ikke han. Et poetisk verk fra Montarion Universe. Advarsel: Verket foregår etter Slutt A og inneholder vesentlige avsløringer om denne avslutningen.